Hva er solslyng?

Sommervarmen kan være hyggelig for oss, men utfordrende for jernbanen. Når temperaturen stiger kan det skape et trykk i skinnene som presser sporet ut av posisjon.

  • Bane NOR forklarer

Senioringeniør i Bane NOR, Frode Teigen, forklarer at solslyng betyr at stålet i skinnene vrir seg. Foto: Bane NOR

Jernbaneskinnene er laget av stål, et materiale som utvider seg i varme og trekker seg sammen i kulde.

Skinnene er festet til sviller som holder dem på plass, og når temperaturen stiger, bygger det seg opp store krefter i stålet. Øker temperaturen med bare én grad, kan kreftene i skinnen øke med flere tonn.

Når kreftene blir for store, kan sporet knekke ut/vri seg sideveis. Det er dette vi kaller solslyng.

Tilpasset norske forhold

Jernbanen i Norge utsettes for store variasjoner i temperatur, fra over 50 varmegrader i skinnene om sommeren til ned mot minus 45 om vinteren.

– Om vinteren vil lave temperaturer gi svært store strekkrefter i skinnene, noe som øker muligheten for skinnebrudd. Disse kreftene må balanseres mot de store trykkreftene som kan opptre om sommeren. Dette gjør vi ved å tilordne sporet en nøytraltemperatur hvor det ikke er langsgående krefter i skinnene, altså et balansepunkt, forklarer Frode Teigen, senioringeniør i Bane NOR.

I land hvor kulde ikke er en utfordring, kan dette balansepunktet (nøytraltemperaturen) settes til en høyere skinnetemperatur. De langsgående trykkreftene i skinnene blir dermed ikke større enn i Norge, selv om lufttemperaturen er høyere enn her hjemme, sier Teigen.

Solslyng forekommer i store deler av verden, men dette er noe av grunnen til at det kan være færre utfordringer med det i land med varmere klima enn i Norge.

Hvor i landet oppstår det mest?

Solslyng kan oppstå på togstrekninger i hele landet, men det er mest vanlig i innlandet hvor temperaturforskjellene ofte er størst.

Gamle og kurverike strekninger er særlig utsatt, i tillegg til spor som ligger i solsteiken uten skygge.

Høye temperaturer kan få skinnene til å vri seg. I slike “slalomspor” kan ikke toget gå før vi har fått rettet de opp. Foto: Bane NOR

Overvåkes nøye

Vi bruker spesialutstyr for å måle temperaturen og tilstanden på togskinnene, og undersøke skader. Dersom solslyng har oppstått må vi ta ut den biten der stålet har utvidet seg og reparere sporet. 

Når solslyng oppstår, må jernbanestrekningen derfor stenges til vi har rettet opp sporet igjen og kan sikre trygg ferdsel.

Heldigvis skjer ulykker svært sjelden. Det er fordi vi overvåker jernbanen nøye og utfører regelmessig vedlikehold.

Vedlikehold er det viktigste tiltaket

Den mest effektive måten vi forebygger solslyng på er faktisk gjennom et godt og jevnlig vedlikehold. Med skinner, sviller og et underlag som er i topp stand, er vi bedre rustet.

– Det gjør det mindre sannsynlig at sporet kan knekke ut, sier Teigen.

Sviller for skarpe svinger

Vi undersøker også hvordan vi kan forbedre løsningene våre. Et eksempel på det er friksjonssvillen, som er oppfunnet av Bane NORs senioringeniør Alf Helge Løhren.

Denne svillen er tyngre enn vanlige betongsviller, og har bedre grep i pukken. Det gir økt stabilitet og gjør det mulig å helsveise skinner i skarpe svinger, noe som tidligere ikke lot seg gjøre.

Hvorfor brukes ikke friksjonssviller overalt?

Friksjonssvillen gjør mest nytte for seg i skarpe kurver. Fordi den er tyngre og dyrere enn vanlige sviller, er den mer utfordrende å installere. Fester og underlaget må også være egnet, noe som ikke alltid er tilfelle.

Derfor brukes den først og fremst der risikoen for solslyng er størst, som i skarpe kurver og veldig solutsatte områder.